Mitchell Davis saved my life!

Jeg har JUST now stått opp, klokken halv to. La meg halv ti. Jeg har drømt! Og hvilken latterlig og random drøm! Og den føltes SERRIØST helt ekte ut.

Jeg går langs en elv og snakker i telefonen. På ryggen har jeg en sekk, og i den ene hånda har jeg en stor kjepp eller noe lignende. Plutselig faller jeg i vannet. Jeg liker det og svømmer lenger ut. Jeg hører noen skrike på engelsk at jeg har på meg for mye klær, og jeg kommer til å synke! Og plutselig skjer det. Jeg forsvinner under havoverflaten. (Eller sjøoverflaten alt ettersom)



Noen redder meg fra vannet. Og hvem er det? Jo Mitchell Davis fra Livelavalive og Kyle. Jeg blir satt ut og spør hva han gjør her, uten å få noe svar. Jeg gir han en walkie talkie fra sekken som takk for redningen og han og Kyle ber om en klem, noe de får.

Så henger vi sammen i det jeg TROR skal forestille en del av Oslo. Jeg gir dem en omvisning på T-banen, og Mitchell tar masse bilder. Vi ender opp bak huset i Solberskogen. Der er det en stor flate med gress. Der setter vi opp to lamper. Mitchell tar et par bilder og er fornøyd med resultatet. Vi sitter i en ring mens noen grafser i en bolle med ris og forteller en helt forferdelig historie om en risfarm i Ålesund. Vi skal til å stue bort lampene, da jeg utbryter at vi kan plugge dem i veggen når vi ikke skal bruke dem! (?) Da møter vi en gammel mann som vil ha vann fra et vask som nå står ut av veggen på blokka. I kummen er det masse vann, men det er sånn sørpelignende. Han får det tilslutt til å virke og vann får han.

Dessverre slutter denne drømmen så altfor tidlig. Mitchell sier han skal tagge meg i et bilde, et fellesbilde. Vi blir enige om det. Vi skiller lag og jeg går og legger meg. Det er mørkt ute, men idet jeg har lagt meg i sengen (I et rom jeg absolutt ikke kjenner igjen) blir det liv i min walkie talkie. Det er Mitchell som gjør meg oppmerksom på at walkie talkien han fikk fremdeles er i drift etter vannskaden og at jeg måtte forte meg ut. Han hadde noe å vise meg. Han var veldig oppspilt i stemmen.

Der stoppet drømmen. Dessverre. Jeg likte den drømmen. Den var så random. Og jeg kan ikke slutte å tenke på hva det var han ville vise meg! ARG!

Den drømmen var sinnsykt interessant! SÅ mye detaljer! Jeg orker liksom ikke skrive alt heller! God natt.