fredag 19. februar 2010

Åwmahgad

I dag sov jeg så godt. Grunnen til at jeg sier det, er fordi jeg ikke husker om jeg sov godt i natt, og frankly, I don't care. Det viktige her er det som skjedde på morgenkvisten i dag. Jeg våkner nemlig klokken 9. Jeg ligger og dasser litt, litt sur på meg selv for å ha våknet så tidlig på en fridag.

Etter en time med tvangssøvn velger jeg å reise kadaveret, og posisjonere meg ved kjøkkenvasken. I det jeg skal fylle koppen min med vann skjer det. Akkutt trøtthet. Jeg orker nesten ikke slå av vasken, og enda verre var det å gå mot senga. Jeg slenger glasset på bordet så vannspruten står, og faller sporenstreks ned på senga som klase bananer fra Brasil. Og der blir jeg liggende.

Jeg drømmer om alt mulig fra at jeg er syk, til jeg blir påkjørt av en tilhenger og mormor. Så våkner jeg igjen. Husker ikke klokkeslettet, men jeg er så trøtt og lettere paralysert av søvn, at det føles som om jeg nærmest har entret komatilstand. Jeg klarer ikke røre meg, jeg flakker mellom drøm og virkelighet. Jeg kunne lukke øynene, og vips, der var det en drøm som utspilte seg. Jeg åpner øyenene, og vips, en blurrete virkelighet (jeg har nemlig ikke på meg linser når jeg sover, så sikten er så som så.)

Hva velger jeg? Drømmeland eller blur? DRØMMELAND SELVFØLGELIG. Jeg tenker for meg selv at her velger jeg drømmeland. MEN, jeg mister aldri kontrollen over øynene. Så jeg må tvine øynene igjen (ikke at det var noe problem) for å holde drømmen i gang. Kroppen føltes lam på en god måte, og i drømmen jeg drømte (noe med et gammelt gårdshus utpå landet) var jeg fullt klar over at jeg drømte.

Så klarer jeg å snu meg, til en herlig følelse. Herrejeminin, du skulle bare visst. Og automatisk strekker jeg meg, til en ENDA herligere følelse. Jeg har våknet fra komaen, litt trist, men også litt bra, for da gikk det bra til slutt.
I ettertid slo det meg at jeg kanskje ikke flakket mellom drøm og virkelighet i det hele tatt? Kanskje alt var en drøm? Da var det i alle fall en god drøm, sa askeladden og levde lykkelig alle sine dager.

Og snipp snapp snute, så var eventyret ute.


0 kommentarer: